Gøy i bevegelse

Hjelp-til-selvhjelp for å styrke egen bevegelighet, velvære, trivsel og helse.

Ressursbasert Økonomi fokuser på å bruke og utvikle ressurser som allerede finnes. På samme måte er det bedre å utvikle en positive holdning til egen kropp og glede seg over funksjonalitet en har, enn å irritere seg over eventuelle mangler – for mangler har vi alle nok av. For eksempel vil fuglene mene vi mangler vinger, og fiskene sier vi trenger gjeller og svømmefinner… 😉

Vi alle unike, og litt forskjellige med alle våre særegenheter. Hos meg er alle viljestyrte muskler ustabile og låser seg i kramper om det er mer enn 10-15 minutter siden sist de ble aktivert. Dette gjør at jeg hele tiden må holde oversikt over hvilke muskler som er varmet opp og kan brukes, samt at jeg må bruke kompenserende teknikker når noen muskler låser seg. Dette kan sees på som et irritasjonsmoment og en sterk funksjonshemning, men også som en stor fordel siden det gir en unik og god innsikt i kroppens motoriske oppbygging og funksjon.

Rullesteindans gir god øving av refleks og balanse 🙂

Selvstudie

Selvfølgelig blir det litt spesielt å ha seg selv og egen kropp som studieobjekt, men det er lærerikt og gir overraskende innsikt. Alt vi omgås daglig blir så lett selvfølgelig og usynlig, så også vår egen kropp. Synd i grunnen, siden vi bare har en kropp, og den skal vare hele livet ut. (Vel, det gjør den jo uansett, men det et opp til oss sjøl å bestemme hva slags livskvalitet vi gir oss selv gjennom hvordan vi behandler oss selv. 😉

Studer kroppen slik den er skapt fra naturens side; avkledd og naken foran speilet uten å gjemme den bak menneskeskapte tekstiler. Rør på armer og ben. Se og kjenn hvordan musklene arbeider under huden når du vrir og bøyer deg. Følg med på pusten og kjenn etter spenninger og smerter. Merker du at det strammer så forsøk og tøy litt forsiktig mens du vrir litt på musklene som strammer..

Det er mange ulike muskelgrupper som styrer en bevegelse og en muskelgruppe kan delta i mange ulike bevegelser, på ulik måte. For eksempel bruker vi helt andre muskelgrupper når vi går i bakker som når vi går på flater.

En ting er å studere det fysiske, men også det psykiske er viktig. Konsentrer deg om de indre følelsene og opplevelsene. Tren opp en indre oppmerksomhet. Om en går bare for å få mosjon og vil ha det overstått, blir ikke resultatet det samme: Men se på himmelen, på sjøen, de fine trærne og gå uten å stramme nakken eller bite tennene sammen. Vær tilstede i øyeblikket og gå med lett hjerte uten å kverne på problemer – lev her og nå. Kjenn på de herlige luktene, føl den glade og frie følelsen – at ingenting haster, stille og rolig.

Vedlikehold

Undersøkelser har vist at det egentlig er få som synes det er gøy å trene på treningssenter. De aller fleste synes det er et ork å komme seg på trening, at det er kjedelig i løpet av timen, men « det er deilig etterpå…». Dette er trist og urovekkende siden kroppen vår er konstruert for bevegelse. For eksempel sørger hjertet bare for en brøkdel av sirkulasjonen i kroppen, resten skaffes gjennom (pumpe)bevegelser som andre muskler skaper når vi rører på oss. Bare ved å bevege kroppen kan vi sørge for en god og riktig sirkulasjon av nødvendige stoffer og avfallsprodukter. I tillegg har en funnet at muskler i arbeid utskiller stoffer som er viktige for andre organer. Kroppen har også den unike egenskap at alt som brukes blir stimulert til vekst og styrke, mens det som ikke blir bruk svinner hen og forsvinner…

Når en skal lage sitt treningsprogram, er det viktig å la kropp bestemme fart og bevegelser. I begynnelsen kan det være viktig å unngå musikk og annet som trekker oppmerksomheten vekk fra det kroppen forteller og ønsker. Fokuser på det kroppen sier er OK og følg egen rytme.

Gode huskeregler er å skape bevegelser rundt føttene, knærne, hoftene og skuldre/nakke i retningene: høyre, venstre, bak, frem. Sørg for mangfold i bevegelsene, veksle mellom belastning, avslapning og utstrekning. Belastning av en muskelgruppe kan gi utstrekning av en annen. Begynn i det små og la bevegelsene spre seg utover som ringer i vannet. Bruk myke, rolige og sirkulære bevegelser.

Tenk på stener som ruller, tang i vann, trær i vind og flammer rundt vedkubbene. Varier rytme & tempo. Bruk kropp, armer og ben som vekter, men sørg for å opprettholde balansen. Unngå raske og brå bevegelser som i naturen ofte henger sammen med at noe går i stykker… 😦

Vær varsom

Kroppen har en enorm tilpasningsdyktighet, men må forberedes på endringer. Det beste er en balansert blanding av utholdenhetsøvelser, kroppskontroll og styrketrening kombinert med psykiske utfordringer. Øvelser kan fort bli kjedelige i seg selv, så flett dem inn i hverdagslige gjøremål. Nytt ventetid og pauser til å bruke objektene du har rundt deg. I tillegg kan du kombinere gjøremål:

  • balansetrening mens en pusser tennene, lager mat
  • trapper, benker, stoler, skap, dørkarmer gir fin utstrekning og styrke mens en venter

En sier en skal være forsiktig med tøyning etter trening, at sliten muskulatur kan skades ved tøyning, samt at tøyning ikke tar bort stivheten og sårheten i muskulaturen. MEN jeg har funnet at skader ved muskel strekk kan motarbeides ved en fortsatt, forsiktig beveger muskelen (og ikke unngår bruk som en lett vil gjøre)! Mange ganger har jeg nå på denne måten klart å «danse» vekk muskelstrekk som tidligere kunne sitte i mange dager. Jeg har fundert mye på dette og kommet til at selve skaden ved en muskelstrekk ikke kommer i forbindelse med selve muskelstrekken, men ved at strekken får skadd muskel til å knyte seg og hindre sirkulasjon. En forsiktig tøyning opprettholder sirkulasjonen samt får muskelen til å slappe av og forhindrer skaden å spre seg! Teorien er bekreftet av fysioterapeuter og massører jeg kjenner.

Hvile

– Det aller viktigste etter aktiviteten er å hvile, for å få bort melkesyren, få i seg nok sukkerholdig drikke (karbohydrater i flytende form) og innta karbohydrater i form av mat. MEN, viktig og opprettholde saltbalansen så vær forsiktig med vanninntak. De fleste som bryter i maraton har drukket for mye vann!

Fokuser på glede og mestring. Forandring fryder, så unngå spesialisering. Søk heller mangfold der du kombinerer flest mulig bevegelser og trener fleksibilitet. Det er gøy å finne på bevegelser selv og følge intuisjon, humør og innfall. Men begynn i det små, med små endringer (small and slow is beautiful). Ingen mennesker er like, i tillegg varierer dagsform og behov så alle bør finne metoder som passer dem selv, og ikke minst sørge for at de har det moro mens de trener. Først og fremst å skape balanse mellom kropp og sjel så tenk på mentalt vekselbruk. Avslutt med avslapning og meditasjon.

Mykere treningsformer som yoga-baserte pusteøvelser og tai chi-bevegelser har etterhvert erstattet Aerobic og utholdenhetstrening. Men skal man ha full pakke, må man ta en helt ny filosofi basert på Østens urgamle visdom med på kjøpet, skape velvære som omfatter både kropp og sinn.

Les mer:

Gå og bli smart [www.forskning.no] 14. juni 2012 Ikke bare kroppen din lider når du sitter stille. Hjernen din fungerer også mye dårligere.

Vonde ledd vil ha bevegelse [www.forskning.no] 12. august 2011 Fysisk aktivitet kan hjelpe folk med ulike former for gikt og leddsmerter litt mindre vondt, og bedret generell funksjonsevne. Enkelte studier har til og med antydet at trening kan utsette, eller faktisk også forebygge, funksjonshemming hos folk med leddsykdommer.

Bevegelse gleder prostata [www.forskning.no] 09. november 2009 Risikoen for prostatakreft går ned, når den daglige fysiske aktiviteten øker.

Ny vri på magetreningen [www.forskning.no] 08. oktober 2007 Til nå har det vært vanlig å trene magemusklene i liggende eller sittende posisjon. Men vanligvis bruker vi disse musklene når vi står. Kan trening i stående posisjon gi bedre resultater?

Født til å være i bevegelse [www.forskning.no] 06. september 2006 Mye fysisk aktivitet, lek i ulike omgivelser og allsidig bruk av kroppen i alderen null til tre år gjør barna tryggere, mer sosiale og gir dem bedre motoriske ferdigheter.

Mer fysisk aktivitet på skolen [www.forskning.no] 24. april 2006 Over 300 skoler i landsomfattende prosjekt i regi av Sosial- og Helsedirektoratet i samarbeid med Utdanningsdirektoratet. Målet er å tilby elevene minimum en time fysisk aktivitet hver dag, enten det er i kombinasjon med fag, eller utenom undervisninga – hovedsaken er at alle kan delta. Rapporter allerede nå at disse elevene har blitt mer fysisk aktive og at læringsmiljø og det generelle miljø er bedret med mindre konflikter og redusert mobbing blant elevene. Prosjektet avsluttes neste vår.

Utrente eldre kan bli klokere av mosjon [www.forskning.no] 03.okt 2005 Aldri er for sent å høste mentale frukter av trening. Mosjon og trening kan kickstarte veksten av nye neuroner også hos eldre, og at dette hjelper hjernen slik at oppgaver kan løses lettere.

Ryggsmerter skrumper hjernen [www.forskning.no] 25.nov 2004 Kroniske ryggplager kan forminske hjernen tilsvarende 10 til 20 års normal aldring. Ryggsmerter er en folkesykdom og kan påvirke livskvaliteten kraftig og øke forekomsten av angst og depresjoner. Ryggsmerter som varte i mer enn seks måneder er fulgt av en forandring i hjernens kjemi. Den lokaliserte de til områder som er viktige for bedømming av følelser, for beslutningstaking og for kontroll av sosial atferd.

Gå deg frisk [www.forskning.no] 26.sep 2004 Klar sammenheng mellom fysisk aktivitet og gode hjernefunksjoner. En lengre vandretur i rolig tempo med lett forhøyet puls ser ut til å forbedre kretsløpet i musklene, og muskelcellene ser ut til å forbrenne blodsukker og de forskjellige fettstoffene bedre. Man trenger ikke å vandre i noe spesielt høyt tempo. Man skal bare tilpasse tempoet til sin alder, vekt og aktuelle kondisjon.

Trim fører til flere hjerneceller [www.forskning.no] 12.jan 2004 Fysisk fostring er ikke bare bra for muskler, hjerte og kretsløp. Nå viser svenske forskere at trim øker antallet nye celler i den voksne hjernen. Endorfiner, kroppens eget morfin, får stamceller i hjernen til å lage nye nerveceller. Endorfiner er proteiner kroppen frigjør, blant annet ved smerte, for å virke smertelindrende. Stoffet frigjøres også ved latter, langvarig belastning som løping eller annen form for trening, og noen tror også at det har noe å si ved forelskelse. Det er antatt at treningsnarkomani kommer av at kroppen blir avhengig av endorfinrush, særlig ved løping. På engelsk kalles dette ”runners high”.

Trening trimmer hjernen [www.forskning.no] 05.feb 2003 Etter hvert som man blir eldre, spesielt etter rundede 30, begynner det grå og hvite vevet inne i hjernen å krympe i takt med dalende evnene til å orientere seg i verden. Hos gamle mennesker reduseres tettheten i hjernevevet raskt, men god fysisk form bremser denne utviklinga. Eldre mennesker som gikk fra et stillesittende til et aktivt liv, kunne forbedre de mentale evnene betraktelig. Jo eldre man blir, jo viktigere blir treninga.

Le deg til jernhelse [www.forskning.no] 09.okt 2002 Latter gjør oss ikke bare i bedre humør, den får også kroppen til å lage flere og mer aktive immunceller, som nedkjemper virus og bakterier. Skrattingen sørger også for at stresshormonene cortisol og ephineprin holder seg på matta, og reduserer dermed risikoen for høyt blodtrykk og tilstoppede blodårer. Dessuten gir en skikkelig gapskratt både hjertet, lungene og tarmene en god massasje, og sørger for at mer oksygen tas opp i blodet. I tillegg ler man lungene nesten tomme, og dermed får man rensket opp i den gamle luften som ligger i bånn. Når man ler frigjøres det endorfiner, som er kroppens egne smertestillende midler.

Alzheimers som livsstilsykdom [www.forskning.no] 25.juli 2002 Kosthold, trening, blodtrykk og kolesterol er risikofaktorer for Alzheimers sykdom. En livsstil som øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, øker også risikoen for Alzheimers. «Alzheimers er en konsekvens av vår moderne vestlige livsstil.» amerikansk forsker Robert Friedland.

Det jeg hører, glemmer jeg. Det jeg ser, husker jeg. Det jeg gjør, forstår jeg

Konfucius 551-479 f.Kr

— oOo —