Ingen kan alt, men alle kan litt!

Sammen kan vi mye mer enn hver for oss! Men fellesskap må skapes, de kommer ikke av seg selv.

På spørsmål om hva som gjør livet verdt å leve, vil de fleste svare, at det ikke er materielle ting, men kjærlighet og vennskap samt at kilden til disse er ubegrenset…

Tenk deg at retten til et fullverdig liv var en selvfølge for alle! At alle hadde rett til trygghet, omsorg, mat, klær, bolig, undervisning, ulike helsetjenester samt støtte og mulighet til å utfolde sitt potensial!

Tenk deg et godt, inkluderende naboskap. Der folk har tid og lyst til å ta vare på hverandre. Hvor de uoppfordret stikker innom for en prat og hjelper til med smått og stort. Et sted som flommer over av liv og glede dagen lang, fylt med folk av alle aldre, interesser og livssituasjoner. Hvor alle har mange små og store oppgaver, hvor alle trengs og trenes opp i å ta vare på alt og alle fra vugge til grav. Der folk lever et liv uten stress, men arbeider med glede og omtanke for både nåværende og kommende generasjoner. Hvor alle får trygghet og omsorg, uansett hva livet byr på av gode og triste overraskelser.

Tenk deg at det finnes masse frukttrær, bærbusker og kjøkkenhager rett utenfor døra, hvor en kan rusle rundt og bare nyte synet eller forsyne seg med det en trenger. Hvor en kan nyte ferske, lokalbakte varer hver dag. Ta del i felles måltider, hvor alt en spiser, drikker, bruker og ser, er produsert lokalt av egne håndverkere fra lokalproduserte materialer – nyte utsøkt, lokaldyrket og lokallaget mat, servert på selvlagde fat, kopper og kar.

Tenk deg at det er gangavstand til barnehage, skole og arbeid. Med helsestasjon, nærbutikk og god transport inn til nærmeste by – eventuelt et lite antall biler til felles benyttelse ved behov. At det finnes mange verksteder med folk som gir råd og tips samt hjelper til ved vedlikehold av bygg, inventar og redskaper. Hvor det ikke finnes avfall, fordi alt kommer til nytte, blir tatt vare på, reparert og brukt om igjen.

Hvordan?

Godt utprøvde løsninger finnes rundt oss allerede. Vi trenger bare integrere dem i hverdagen. Det gjelder kun å ta tilbake kontrollen over egne liv & helse, tid & økonomi, kort sagt løsrive oss fra forbrukersamfunnet og gå inn i omsorgsamfunnet.

Det fulgte få bruksanvisninger med når vi ble født, det meste må vi lære fra hverandre. Men det er lett å bli lurt. Til eksempel er det er veldokumentert at de fleste av våre folkesykdommer kommer av livsstilen vi pålures! Fedme, diabetes, beinskjørhet, de fleste kreft- og hjerte-kar-sykdommer, ADHD, demens, depresjoner, mm, finnes ikke hos folk som lever mer i harmoni med naturen! Og det er ikke genetisk, for om noen av disse blir fristet inn i vår vestlige livsstil, får de hele pakka i løpet av 5-6år og dør(!) i løpet av 10-15. Samtidig vises det at vi slipper unna om vi går over til en mer riktig livsstil. I løpet av kort tid kan vi bli kvitt de fleste og mest alvorlige om vi vet hvordan.

Hver for oss behersker vi kun ca 5-6% av kompetansen vi trenger (10% for noen få). Det vil si at det meste vi gjør, spiser, drikker, ikler oss samt bruker av varer og tjenester, avhenger av andre menneskers innsats, kunnskaper, etikk og moral. Om en lever i et rovdyrsamfunn er dette livsfarlig! Om sterke aktører gis for frie tøyler, viser historien at grådigheten fort får overtaket så de utnytter folks manglende kompetanse & innsikt, og kynisk leker med deres liv og helse.

Når utviklingen har gått for langt, og det hele er i ferd med å gå i grøfta, er det på tide å stanse opp. Tenke igjennom behov og se hvordan alt kan løses på beste og enkleste måte. I forretningsverden kalles dette virksomhets-omlafting (= business re-engineering). For samfunnet kan vi kalle det samfunns-omlafting.

Levende nærmiljø

Folk må ha mat og arbeide, men det blir helt feil om de må reise lange strekninger for dette. Nærbutikker og lokale arbeidsplasser sparer samfunnet for enorme transportproblem. Det er langt billigere og mer miljøriktig å gi aktører i nærmiljøet store skattereduksjoner og støtteordninger enn å bygge omfattende veier og transportsystem.

Forsøk verden over, men også i Norge, har vist at et lokalsamfunns grunnleggende behov best kan dekkes gjennom aktiviteter og ressurser som allerede finnes i nærmiljøet. Det kan gjøres på landet og i forsteder, men også i sentrum av storbyer. En skal ikke gjøre mye før det oppnår store forbedringer og gevinster for mennesker, dyr, økonomi og miljø. Utfordringen er å få til det nødvendige sosiale samspillet samt utvikle mangfold i alder, interesse og bakgrunn blant de involverte.

Sosiale nettverk

Å gjøre ting sammen med noen en er glad i, gir enormt mye mer glede og effekt enn å holde på alene. En sier at glede vokser til lykke når den deles med andre! Gjennom venne & familie-nettverk gis opplæring og tips om andres gode løsninger, tilgang på (rå)varer og tjenester, men kan også hjelpe og støtte på mange andre måter.

Et godt eksempel er en fellesmiddag: når flere går sammen om oppgavene og kostnadene blir det langt bedre, billigere og enklere for alle. Om noen stillere med leiligheten, kan andre komme og rydde og sette i stand. Noen kan handle, mens andre igjen lager maten, vasker opp og rydder i stand etterpå.

Omtrent alt vi kaster kan brukes av andre, og det beste er om en kan gjenbruke mest mulig lokalt. Store internasjonale konsern har allerede vist hvordan de oppnår store innsparinger bare ved å slutte kaste det de eller andre kan bruke.

Sammen kan vi hjelpe hverandre til å oppnå langt høyere livskvalitet. Med inkluderende fellesskap kan vi gi hverandre nødvendig omsorg, råd og tips som kan spare oss for mye tid, penger, ergrelse og farer. Sammen kan vi gi hverandre den trygghet og sikkerhet vi trenger for å møte kommende tiders usikkerhet og kriser – sammen er vi sterke, alene står vi svakt.

— oOo —